Katvig og lillepus

Eg har lenge likt Katvig sine kle, og eplemønsteret.. sjølv om det ikkje er alle plagga eg kunne tenke meg å kjøpe. Men eg elsker desse kjolane og genseren, og det er så kjekt å kunne kle dei små i matchende kle av og til :)

På denne LO'en har eg bla. brukt ein merkelapp fra eit Katvig-plagg.

Minstemann og lillepusen vår. Minstemann var så glad i denne lille pusen... leika bla. med biler ved sidan av den då den var så liten at den berre låg i kassen sin. Lillepusen og mammapusen stakk av ei veke før vi skulle gi fra oss lillepus (i fjor). Vi reiste på ferie rett etterpå, så derfor gløymte minstemann den lille pusen- hadde det ikkje vore for at vi dro på tur så hadde han nok lurt på kor lillepusen blei av. Men sånne små gløymer gjerne fort. Mammapusen høyrte vi at hadde blitt sett i ettertid på nabogårdene, men lillepus såg vi aldri igjen...

Er så glad i dette bildet, for det viser kor glad minstemann var i pusen sin.

Oppbevaring av for små og for store barnekle + svar på kommentarer

I dag fann eg fram nye kle til jentene mine. Dei fyller snart 6 og 9 år, så då fann eg fram sekkane og eskene med kle merka med desse størrelsane. Som eg har skreve om tidligare så er noko av innhaldet heilt nytt (spesielt til 9 åringen) og noko er arvekle (mest til 6 åringen). Eg er veldig glad i å handle barnekle, og når eg handler så kjøper eg ofte i størrelsen dei skal opp i neste gang (sidan dei ofte har nok kle i den størrelsen dei bruker der og då). Derfor er det alltid litt kjekt å åpne desse eskene eller posene og gjennoppdage dei fine, nye kleda eg har kjøpt og også mimre litt når eg finn fram arvekle som 6 åringen har etter 9 åringen.

Når nye ting finnes fram, må gamle ting legges vekk. Eg hadde ei stor opprydding i barneklea for ei lita stund sidan. Då blir dei små kleda lagt i poser/esker merka med riktig størrelse og plassert inne på eit kott. For å klare å holde oversikten over hvilke og kor mange esker eg har der inne så har eg hengt ein lapp på innsida av døra til kottet der dette står. Når eg tar esker/poser ut av kottet så streker eg over dette på lappen, og noterer på nye esker/poser når dette blir satt inn igjen.


Meeeeeen, der er eit men... Innimellom desse storoppryddingene så hender det seg ofte at eit klesplagg eller to er blitt for små. Og eg får jevnlig tilbake barnekle som veninner har lånt av meg. Desse legges ofte i ein pose, der dei oppbevares midlertidig til dess eg tar storopprydding igjen. For det blir ikkje til at eg drar ut poser/esker fra kottet kvar veke liksom... Desse posane blir igjen satt opp på loftet, gjerne på soverommet vårt (der er dei ute av vegen). Men det er ikkje spesielt trivelig å komme inn dit når det står poser på poser med kle (og andre ting som samles her inne).


Så korleis skal eg gjere dette på best mulig måte? Det vil heile tida bli for små klede, men eg orker ikkje å finne fram oppbevaringa fra kottet heile tida...

Eventuelle løysinger:

• Eg kunne jo hatt eit eige skap eller ein kommode for desse kleda. Eit skap der eg samler for små (og for store) klede- ein midlertidig plass mens dei venter på å bli lagt fra barneskapa til plassen sin i kottet. Dette er den ideen eg liker best, og eg trur eg må prøve å få dette til. Tenk så lettvint å berre åpne ei dør eller ei skuffe (uten å måtte flytte på alt mulig rart) og plassere alle klede som eg vil ha vekk! Men så må eg finne ein plass der eg kan ha dette (for oppbevaringsplass og skap har vi ikkje akkurat for mykje av)...



• Selge, kaste og gi vekk desse kleda. Men eg klarer ikkje det... Har faktisk nokre sekker med barnekle som eg ikkje treng og som eg har tenkt å gi vekk/selge (desse bruker også stor plass). Men det meste vil eg beholde sjølv, for tenk om eg får fleire ein gang... men berre kanskje... (trur eg).
  
  Eg trur eg har funne løysinga mi... no må eg berre finne plassen. Eg føler at eg aldri kan få nok oppbevaringsplass, men dette er jo ein del av hus-prosjektet eg har på gang. Rydde vekk og fjerne ting eg ikkje treng og bruker lite. Få system og orden i huset mitt så det blir enklere å holde det ryddig. Tar gjerne imot tips om korleis dere som leser innlegget gjer dette.
  

Tusen takk til dere som er innom og leser, og spesielt dere som legg igjen kommentarer til meg, det set eg veldig stor pris på. Eg har lurt litt på korleis det er best å svare på kommentarer og spørsmål dere har- eg kan jo enten legge igjen ein kommentar i bloggen deres eller legge inn kommentar i mine eigne innlegg... og har komt fram til at det mest oversiktlige er at eg legg evt svar til kommentarer i innlegga mine (foreløpig iallfall).

Anette: Det blir telt-ferie i Norge tenker eg. Vi har stort sett feriert innenlands i sommerferiene sidan det er enklast og nærmast, og det er så mykje fint å oppleve "her heime". Etterkvart kjem vi nok til å feriere litt andre plasser i Norden også. Eg har nokre aktuelle plasser eg vil reise til i år, men det spørs litt på kor finværet er :)

Neet: Telt er jo ein ting ein ofte kan få bruk for. Vi er så heldige at vi har eit stort telt (hustelt?) som mannen var på ferie i då han var liten (trur eg) i tillegg til eit mindre telt. No når eg har surfa litt på nettet etter tips eg kan få bruk for på telt-ferien vår har det dukka opp ein masse nyere og flottere familietelt *drømme* Så det fins eit stort utvalg, men vi som har telt fra før må jo bruke det vi har- og økonomien har jo også litt å seie i valg av telt.

Vigdis: Takk for tips om telefon. Har tenkt litt på denne nye iphonen, men får se kva det blir til. Er så mange finesser ein kunne tenkt seg, men prisen har jo også litt å sei.

Takk for alle innspill ang fotobøker :)

(alle bilder i innlegget er fra gettyimages.com)

Koselige aktiviteter med barna på telt-ferie

Tenker litt på kor koselig ungene kjem til å synest det hadde vore med telt-ferie. Så eg måtte spørre jentene istad, om det var noko dei kunne tenke seg... og ja, eg hadde rett- dei elska ideen :) Så eg blir meir og meir klar og forberedt på at det blir telt-ferie i år. Og om vi må investere i litt nytt utstyr, så er jo det noko som kan brukes seinere viss vi forsetter å ha telt-ferier. Vi har stort telt og storm-kjøkken, så dei tinga er iallfall i boks.

Og så tenker eg på all den koselige tida vi får sammen som familie. Tidligare så har det jo lett blitt litt tv, spesielt om morningen og om kvelden. Men det trur eg vi fint skal klare oss uten. Eg skal ta med dei vanlige aktivitets-tinga (som eg har skreve om i eit tidligare innlegg).. som aktivitetsbøker og andre småting dei liker. Men eg skal ta med litt ekstra med spel (eg og jentene elsker å spele spel- men det blir nok ikkje gjort så ofte som dei kunne tenkt seg), utstyr til å lage hamp-armbånd (har tenkt tanken i mange måneder, men aldri tatt meg tid til å sette meg ned med det) og andre fine aktiviteter som er lette å ha med seg.

Minstemann er glad berre han får ha med seg ein traktor- og så kan vi ha med oss nokre interessante bøker og dyre-lotto.

Og kanskje eg endelig får tatt meg tid til å lese ei bok eller to, og kanskje gjere ferdig adventskalender-broderiet eg har holdt på med i nokre år.

Blir det telt-ferie i år?

Det er det samme kvart år. Kor skal vi reise på sommerferie i år? Eg må innrømme at eg er litt svak for familieparker, og liker at vi gjerne besøker ein eller to i ferien (det kan ha litt med at eg er vant til det fra då eg sjølv var liten). Men kvart år blir det alltid brukt timer på timer foran pc'en for å finne ein fin campingplass, og spesielt frustrerende kan det vere dei åra vi er litt seine med å bestemme oss og det er få ledige hytter å leige. For det er hytter eg trivest best med. Vi har ingen planer om å investere i campingvogn og bubil (og helst ikkje leige heller- iallfall ikkje i år). Derfor har hytte vore det beste og koseligaste alternativet fram til no, sidan vi heile tida har hatt små barn og eg då synest det er best å ha dei fasilitetane ein finn på ei hytte.

Men så slo tanken meg... kva med telt? Tenk så greit å måtte sleppe å bruke lang tid på å finne egnelige hytter! Meeeen, og der er jo ein del men... det er jo ein del ting ein ikkje har tilgang til når ein velger dette alternativet. Og det blir ein ny måte å reise på.
Først så slo eg det fra meg, men etter å ha snakka med mannen min om det (som elsker natur og uteliv) så har eg tenkt meir på det og det gjorde til at eg det tok lang tid før eg sovna i natt (tenkte at no vil eg ikkje tenke meir på dette, no vil eg sove!! Men nei... tankane vendte tilbake til evt telt-ferie og kva det innebærer og kva ein må tenke gjennom på sånne ferier). Så i kveld skal eg surfe litt på nettet for å finne tips og ideer... og faktisk så er det ein reportasje om dette på tv akkurat no! Må følge med på det...

Har dere tips til telt-ferie eller linker til gode sider så vil eg gjerne høyre om dei.

Digitale fotobøker

Forsetter litt på innlegget eg skreiv istad. Denne gongen om fotobøker... Eg har som sagt brukt Japan Photo ein gong, og no held eg på å lage ei hos elkjøp sidan dei var best i test ein gong og eg (trur eg) kan hente fotobøkene i butikken. Er ei stund sidan eg begynte på denne, så eg blei positivt overraska då eg åpna fotobok-programmet for ei vekes tid sidan for å forsette på boka- då var det nemlig komt ny oppdatering med mange nye bakgrunner og andre flotte ting du kunne pynte sidene og bildene med. Me like

Så satt eg og las i bladet Mamma, om Mina Gerhardsen som lager fotobøkene sine hos bla. blurb.com. Og har også lese om andre nettvenner som har brukt utenlandske fotobok-tjenester. Så derfor forhøyrte eg meg litt med desse for å få høyre om deira erfaringer. Dei har også brukt blurb.com innimellom... så då skal eg jammen prøve å lage ei bok der, eg òg. Når eg er ferdig med den eg held på med.
Er ikkje lurt å holde på med to stykker samtidig, for då er det ei som liksom aaaldri blir ferdig :)

No må eg opp på loftet og sjå kva dei to treåringane som eg har i hus (minstemann og kusina hans) held på med på leikerommet. Merkelig stille der oppe innimellom, men då eg var oppe og såg til dei sist så leika dei veldig fint sammen :)

Har du erfaringer med å lage fotobøker? Kor pleier du evt å framkalle desse?

Beste måten å vise fram familiebildene og historien vår på

Eg elsker å ta bilder, men kva er vitsen med alle bildene om eg ikkje får vist dei fram til familien? Dei må jo få sjå bildene som eg tar av dei... Eg må skjerpe meg her, og sette meg ned og lage masse fotobøker. Og eg har begynt, såvidt... no held eg på med jula 2007, og det hadde vore så kjekt å komme fram til no ganske nylig for det er jo ofte dei siste bilda som er kjekkast å bruke og vise fram.

Eg har komt fram til at den beste løysinga for meg er å lage fotobøker på nett, og framkalle dei fiks-ferdig i album. Eg vann eit gavekort hos Japan Photo for eit par år sidan, og fekk såvidt laga ei fotobok før gavekortet gjekk ut. Resultatet blei bra, og det er veldig kjekt for minstemann å ta fram dette albumet og vise dei flotte traktorane som eg har tatt bilde av han ved. Og det er ein av dei tinga som er så bra med desse fotobøkene- at ein ikkje treng å vere redd for at dei små skal ødelegge sidene når dei blar i dei, for fotobok-sidene tåler litt meir enn vanlige fotoalbum og er ikkje pynta med alt mulig rart som eg kanskje hadde vore redd for at dei kom til å ødelegge. Det at eg kan velge kor store bilder eg vil ha på kvar side, gjer også at eg liker å lage sånne bøker. Enkelt og lettvint.

Bildene mine fram til i dag

Dei første bildene eg tok etter at eg blei mamma, satte eg inn i album med lommer i. Veldig greit å berre putte dei inn i der etterkvart (dette er jo egentlig den minst tidkrevande måten å gjere det på).

Då eg blei tobarnsmamma valgte eg på eit punkt å gjere litt meir med bildene mine, så eg begynte å lime dei inn i fotoalbum. For eg ønska å skrive meir til bildene, få med meir historie og tanker rundt motiv og situasjon. Og som sagt så gjort... bilda tatt fra 2000-2003 blei limt inn i full fart, uten noko særlig tekst og pynt, for eg tenkte at eg heller kunne gå tilbake å gjere det seinare. Mens eg etterkvart komt fram til at det var lurt å gjere sånt med ein gong, for ein får ikkje alltid tid til å gjere sånne ting som ein har tenkt å gjere seinare (merkelig nok).

Så kom barn nr 3 og eg begynte etterkvart å scrappe...

Det året minstemann kom til verden stoppa alt litt opp. Eg utforska scrappeverdenen litt, og surfa mykje på nett- men rakk ikkje så mykje (fordi eg blei sittandes i timesvis ved ei pumpemaskin- sidan vi ikkje fekk til amminga denne gongen). Eg kom litt på etterskudd.

Etterkvart blei det til at eg tok meir og meir bilder, fekk nye (og fleire fotoapparat) og utforska fotoverdenen litt meir. Plutselig hadde eg mange (kanskje alt for mange) fotoprosjekt på gang; innliming i album, scrappe LO'er og lage fotobøker på nett. I tillegg til babybøkene deira som også burde vore gjort ferdige.

Ståa i bildeverdenen min i dag

Pr dags dato har eg bilder fra april 2007- høsten 2007 som eg vil lime inn i fotoalbum (bildene før den tid er komt i album).

Bildene fra august 2007- desember 2007 har eg laga fotobok av, og eg har komt igang med å lage bok nr 2 fra jula 2007 og utover. Dette skal eg prøve å prioritere framover, sånn at eg snart kan komme fram til dagen i dag.

Eg lager denne typen fotobøker for å bla. få vist fram alle kvardagsbildene eg tar- så ungene får litt glede igjen for alle bilder dei har måtta stille opp på (hehe). Og det er så kjekt å kunne velge sjølv kor store bilder eg vil ha på kvar side. Eg kan ha mange små, eller nokre få store.

I tillegg så framkaller eg dei bildene som betyr mest for meg (dei finaste og dei som har ei spesiell historie eller minner knytt til seg) og scrapper desse. Eg scrapper ikkje i kronologisk rekkefølge. Eg bruker det bildet (eller dei bilda) eg føler for å scrappe der og da, og så har ungene kvar sine album som eg setter LO'ene inn i.

Tekst i fotobøker, album og på LO'er

Då eg fekk førstemann noterte eg meg ned litt småting innimellom, men då eg fekk nr 2 og ville sjå tilbake på kva som hadde skjedd då eg fekk mitt første barn så innsåg eg at eg hadde skreve alt for lite (syntest eg). Og etter det har det blitt til at eg noterer meg meir og meir fra livet vårt. Litt for min eigen del, men også for mine barn sin del- for eg føler meg så gløymsk og eg er redd for å gløyme alle dei små tinga som preger livet vårt no. Det at eg har begynt å scrappe, og plukker opp ein del tips til "journaling" (tekst) gjer til at eg etterkvart har notert meg ganske mykje.

• Eg har ei online dagbok (dinbaby.com) som eg har skreve i sidan eg fekk mellomstejenta. Denne er passordbeskytta og kun eg som kan lese. Her skriv eg om familielivet vårt. Det kan vere ein heilt vanlig dag, eller spesielle anledninger. Litt om utvikling og nye ting dei lærer seg, ord dei seier eller referat fra foreldresamtaler. Ei dagbok som eg skriv ut med jevne mellomrom for å kunne bruke litt av det som tekst til album, fotobøker eller LO'er.
• Eg har filofaxen min, der eg skriv inn små ting som eg vil hugse. Det kan vere ei historie rundt eit bilde eg har tatt (sånn at eg hugser grunnen til at eg tok dette bildet, eller følelsen/reaksjonen eg eller barnet hadde i denne situasjonen). Det kan vere kva vi har gjort denne dagen, med enkle ord (som eg seinare kan føre inn i dinbaby-dagboka) eller andre småting.
• I det siste har eg også begynt med ei ny dagbok, som ligg på pc'en min. Denne er passordbeskytta og kun eg som kan lese. Her skriv eg ned mine eigne følelser og tanker eg føler for å skrive av meg og eg har også lagt inn maler som eg kan bruke for å enkelt "dokumentere" meg sjølv og ungene mine (eg har skreve om det tidligare i denne bloggen). Ein av malene handler om kva favoritter barna mine har, ein av dei handler om korleis barnet mitt er der og da (med tanke på utvikling, interesser, humør, rutiner o.l).
  

Dette gjer eg for å skrive meir utfyllende historier og tanker om bildenen mine når eg ein gong tar dei fram og får satt dei inn i album (enten i fotobøker, i album eller på LO'er). Eg at tenker det vil vere kjekt for ungene å sjå tilbake på bildene og lese kva vi gjorde, kva vi/dei sa, kva dei likte/ ikkje likte, korleis dei reagerte på ulike ting, kvardagslige ting/vaner og følelser som blir vist på bilda.

Bie i blomst

Liker å fange sånne små, fine insekt på bilder

Og var så heldig å komme over ein masse små humler i blomstrene våre ein dag.

Blei ståande ei stund og berre nyte, og prøve å "fange" dei mens dei surra rundt fra blomst til blomst

Morsomt å ta bildene inn på pc'en og zoome dei godt inn for å sjå korleis dei egentlig ser ut.

Bursdagsbilder

Laga ein dobbel LO til niesa mi sitt album forrige dagen; ein LO fra då ho fyllte år i fjor og sitter sammen med søskenbarna sine (ungene mine):

Side 1

Detaljbilde av charmsene som eg brukte (elsker charms!!)

Side 2

Sånn blei den sjåande ut. Ganske enkel, men det var no sånn den blei.

Fin dag på sjøen og heime

I dag fekk minstemann vere med på sine første båttur på sjøen. Mannen min sette båten ut på sjøen i går, ein liten båt med påhengsmotor- akkurat passe stor til oss. Og jentene blei veldig glade då vi tok turen ut med den i dag. Minstemann lo av glede då vi fòr utover fjorden eit stykke, og syntest det var stor stas å få vere med på. Tenk... om nokre år er det kanskje han og søstrene som er ute og farter på sjøen. Kanskje i kvar sin båt til og med...

Det har vore ein nydelig sommerdag, finværet kom brått (i går) og det har vore bra varme både ute og inne. Eg og eldstejenta kjøpte nytt badminton-sett i går, eit med nett til. Så vi satte opp nettet i dag, og spelte masse badminton sammen. Vi var litt i stuss på kva vi skulle lage til middag etter at vi kom fra båtturen, men mannen grilla laks og eg laga salat- så det blei ein rask og nydelig middag. Mellomstejenta elsker laks (også kalla prinsessefisk), mens eldstejenta ikkje synest noko særlig om denne laksen. Hennar favoritt er brosme, så vi får heller ta det ein anna dag.

Det nærmer seg leggetid, og eg er såååå glad for at eg har golvvifte på soverommet. For det blir bra temperatur når sola skinner rett inn på soverommet om kvelden.

Hverdager er dager du må ta vare på

Hverdag

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små...

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite -
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek....

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite -
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg- hvem er stor og hvem er liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
så blås medvind inn i deres seil.

Når lørda'n blir til sønda'n,
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite -
det er du som gjør din dag og tinning grå.


Usikker på kven som har skreve dette. Men det er tanker å ta med seg. Tanker ein bør tenke gjennom fra tid til anna, for å minne seg sjølv på kva som er viktig her i livet.

Ungenes aktivitets-sekk på bilferier

Når vi reiser på ferie (gjerne med bil eller fly), så har ungene mine med seg kvar si veske eller ein sekk med forskjellige ting dei kan holde på med på turen. Dei får ikkje vite innholdet før vi har begynt på turen (det skal vere ein overraskelse).. då først får dei åpne sekken sin og sjå kva vi har med. Nokre ting har vi alltid med, mens litt av innholdet er nytt. Og noko av det vi har med er kun med på ferier, som dei ikkje får leike med ellers


Oppi sekkane til jentene legg eg:

• Tegnebok eller aktivitetsbok (gjerne ei lærerik aktivitetsbok og ei med prinsesser)
• Fargeblyanter
  
  
• Dei har kvar si mindre veske med små figurer (mine gamle kinderegg-figurer, prinsessefigurer m.m). Denne tar vi kun fram når vi er på ferie.

• Bøker/blad (dei får velge ut nokre få bøker dei vil ha med seg, som eg legg oppi sekken deira eller eg velger nokre som eg veit dei vil like. Og kanskje eg kjøper eit nytt tegneserieblad til dei).
• Mp3 spelar. Dei har kvar sin lille spiller, som dei fekk for nokre år sidan. Kanskje eg legg inn litt nye sanger og lydbøker om eg har.

• Litt småspill. Nokre har eg i bagen, som vi sparer til vi er komt til dit vi skal. Mens dei får ha nokre i sekken sin, bla kortspill.

• Og fra i år kjem også nintendo ds til å vere med i denne veska. Dei siste månedane har dei hatt ein ds på deling, men no når dei fyller år så skal eldstejenta få sin eigen og mellomstejenta få den som dei har delt på (dette har eg sagt at dei kanskje skal få, for å forberede mellomstejenta på at ho skal få den "gamle". Og begge ser fram til at dei kanskje skal få dette til bursdagane sine).
• Litt frukt/grønnsaker, kjeks, littegrann snop og kvar si flaske med drikke.
• Dei får velge ut nokre av leikane sine som dei vil ha med seg (alt etter kor god plass det er i sekken deira).

Minstegutten på 3 år har dette i sekken sin:

• Tegnebrett (dette deler ungene på, men sidan han er minst så får han ha det i sekken sin og har førsterett på det- sidan jentene har så mykje anna).
• Nokre bøker han liker (med biler, traktorer eller dyr i).
• Litt kjeks, minigulrøtter, kanskje bittelitt snop .
• Litt leiker, favorittleiker (biler, traktorer og kanskje litt dyr eller dinosaurer).
  

Vi har god erfaring med desse sekkane. Dei er alltid spente på kva sekkande deira inneheld når dei går inn i bilen og vi reiser avsted. Det er stas å finne litt nye blad, aktivitetsbøker eller ein ny leike. Og det er kjekt å få litt snop i sekken sin, sjølv om det er ein vanlig kvardag. Og det er også veldig kjekt å åpne veska med småting i (den har vi med oss stort sett alltid når vi skal på ferie). Vi har også eit par sånne "vesker" eller oppheng (kjem ikkje på kva det heiter) som heng på bilsete-ryggen til den foran dei. Der har eg kanskje lagt oppi nokre ekstra bøker, og så kan dei fylle den med litt av sine ting og tang.
Eg har tenkt på om vi skulle kjøpt DVD-spillere. Men det har egentlig ikkje vore behov for det, dei har klart seg godt uten. Eg vurderer kanskje å kjøpe det til jul, sidan vi reiser til Florida rett etterpå (og det er ein ganske lang flytur dit), men vi får sjå når den tid kjem.
I tillegg så har vi kanskje med ein sekk med duploklosser, nokre spel og ein pose med uteleiker- som vi finn fram når vi kjem fram. Uteleikane blir kanskje tatt i bruk tidligare om vi tar oss ei rastepause på vegen.

Dette innlegget er med i månedens tema hos Foreldremanualen: Reise med barn

Unger som liker å hjelpe til

Pappa og bestefar hesjer på gården, og ungene elsker å hjelpe til. Minstemann (på 3) er i sitt ess når han får vere med å jobbe, og blir nok ein skikkelig arbeidskar akkurat som pappaen og bestefaren.

Mellomstejenta hesjer òg. Og når høsten kjem, og det blir født nye kalver- så er det dei som skal få det tørre høyet.

Bestefar og tre barnebarn i full aktivitet.

Endelig kontroll på barnekleda

Har tatt det litt og litt, skuffe for skuffe, hylle for hylle... når eg har hatt tid. Endelig ser eg ut til å vere komt i boks. Kleda som er for små er rydda vekk (eller blir tatt med til tanteungen min om nokre dager) og vinterkleda er rydda vekk, og det er atter ein gong god plass i hyller, skuffer og skap....ingen skuffer som går halvveis igjen fordi dei er fulle, og liten sjans for at ungene tar på seg for små kle... enn så lenge.
På loftet har eg ståande poser og esker med kle i jentenes neste størrelse (6 og 10 år)- og dei skal få stå der ei lita stund til (til eg er klar til å ta ein skikkelig klesvask ein dag det er fint vèr).

Skal berre nyte det å ha god plass ei lita stund.
Etter at eg har vaska kle og lagt dei i hop, pleier jentene å legge på plass sine eigne kle... og no klarer dei det uten å måtte la skuffene stå halvveis åpne fordi dei ikkje klarer å late dei igjen.... enn så lenge :)

Viktig med navneband på ungene i ferien + erfaringer fra det å miste sine små

Eit navneband redda meg då eg var liten, og eg føler meg mykje tryggare når mine eigne barn har dette på seg når vi er på ferie (med telefonnr på). Det er ingen barnevakt, og eg gjer mitt beste for å holde auge med alle mine små. Og mange klarer kanskje dette heilt fint, men eg har erfart at det skal ikkje så mykje til. Berre det at ein snur seg vekk eit sekund eller to, kan få dei følgene at den lille er borte vekk når du snur deg igjen.

Navnebandet eg hadde på meg den gangen

Min historie (sånn som eg hugser den):
Eg var 6-7 år og vi var på ferie i syden. Vi var i eit stort kjøpesenter, og allerede då var eg fascinert av farger og lys. Derfor blei eg ståande i eit rom med mange speleautomater, for å sjå på dei. Vi var mange som reiste; mamma, pappa, bestemor, tante, onkel og søskenbarn. Dei visste at eg var i dette rommet, og eg titta ofte ut av rommet for å sjekke at dei var i nærheten. Men ein gong var dei ikkje der! Eg begynte å gå bort til der eg hadde sett dei sist... men der var det ingen... Eg såg meg rundt, gjekk ned trappa til førsteetasjen. Kor kunne dei vere?
Eg såg alle veier, men der var ingen kjente. Eg gjekk ut på gata, og var trist og lei meg. Eg hugser ikkje kor lang tid eg kan ha gått sånn og leita- men eg traff på to damer (som snakka eit anna språk enn meg). Og til alt hell hadde eg på meg eit navneband! Det hadde eg fått av ei dame på flyet som hadde nokre til overs. På navnebandet stod det kor vi budde, og damene tok meg med dit. Eg blei tatt hand om av resepsjonisten der vi budde- eg hugser eg fekk ein pakke smarties av han. Kor lenge eg var der veit eg heller ikkje.
Etter ei stund kom bestemor og ei til med taxi for å sjå om dei fann meg der. Tenk som dei hadde leita i kjøpesenteret. Tenk kor redde dei må ha vore! No når eg har eigne barn innser eg kor fælt det må ha vore. Men takka vere navnebandet så gjekk det bra. Om det ikkje hadde vore for det, så veit eg ikkje kor eg hadde vore i dag.
Derfor har mine unger brukt navneband på ferie sidan vi begynte å farte rundt. Første gongen var vel på ferie då eldstejenta var 2-3 år trur eg. Då var det ikkje så mange navnebånd å finne i butikkane, men etterkvart har det komt mange band med fine figurer og farger på. Og det er også nokre av familieparkene her til lands som tilbyr gjestane sine dette. Bruk dei! Det er mi anbefaling. For du veit aldri kortid dei små kan komme ute av syne. Eg har vurdert å bruke dette når vi ska til ein plass med mange butikker også, iallfall på minstemann. For sjølv om eg alltid føler eg passer godt nok på så mista eg minstemann ein gong.
Då minstemann forsvann:
Eg stod i ein leikebutikk og skulle betale nokre varer. Eg såg minstemann og mellomstejenta sykle på leikesykler innover i butikken, og derifra kunne dei ikkje komme seg ut- eg visste kor dei var hen. I det eg skulle betale ba eg eldstejenta ha eit auge med utgangsdøra, så ikkje dei små gjekk ut. For det hadde skjedd tidligare ein gong då eg skulle betale; at minstemann tok med seg ein leikebil ut av butikken og satt utanfor på fortauet og leika med den (og der stod det biler parkert!). Eg betalte og samla sammen dei små, men kor var minstemann? Det gjekk mange tanker gjennom hovudet mitt då. Jentene passa på utgangsdøra så han ikkje skulle komme seg ut, mens eg saumfarte butikken og lageret deira. Men han var ikkje der!
Utanfor var det fortau og biler og masse folk. Det var mange tanker som fyllte hovudet. Kor kunne han vere? Kva om han gjekk ut på hovudvegen? Kva om han gjekk ned til elva? Eg hadde vondt inni meg. Kva skulle eg gjere om eg ikkje fann han? Eg følte på sinnet som steig fordi eldstejenta ikkje hadde passa godt nok på. Sjølv om eg visste at det heile var min eigen feil- det var eg som hadde ansvaret- og ingen andre enn eg kunne klandres for det som skjedde. Kortid kunne han ha sneke seg ut når eg følte vi hadde sett på utgangen heile tida?
Jentene passa forsatt på ved butikkutgangen, mens eg gjekk ut på fortauet. Men skulle eg gå til høgre eller venstre? Eg valgte høgre og gjekk bortover, mens tankane raste i hovudet. Eg gjekk og gjekk.... gjekk enda litt til.. og der... mange meter foran meg... den grønne fleecejakka hans. Følelsen kan ikkje beskrives. Der stod minstemann sammen med ei dame. Då hadde minstemann gått ganske langt og blitt ståande og sjå på nokre parkerte biler, før nokon såg han og tok vare på han.
Etter at eg forsvann sjølv den gongen har viktigheten av å passe på mine eigne alltid vore i tankane mine. Eg trudde eg passa såpass godt på at eg skulle sleppe å miste dei nokon gong. Men eg tok feil. Eit navnebånd kan ikkje beskytte eit barn fullt og heilt om det skulle gå seg vekk, men det kan vere ei hjelp til at dei finn tilbake til mammaen og pappaen sin.


Dette innlegget er med i månedens tema hos Foreldremanualen: Reise med barn

Ny, lekker fotoveske (I'm in love!!)

Endelig kom den... den som eg har hatt lyst på så lenge. Bestillte den fra USA i helga som var, så eg hadde egentlig ikkje forventa å få den allerede no (men håpet var jo der)- og i dag kom den.... jippi....Eg trengte meg ei ny fotoveske, men eg ville helst ha ei som såg ut som ei dameveske og det burde også vere plass til andre mammating oppi (som lommebok, mobil, lite videokamera, bleier, vaskeservietter og andre nødvendige duppeditter).
Og eg fann den til slutt.

Men var det virkelig ingen norske nettbutikker som solgte denne flotte veska? Eg søkte... og søkte... men nei... eg fann den berre i utenlandske butikker. Derfor blei det ikkje noko kjøp der og då. Men så kom eg over ein norsk blogg; Drømmefabrikken - og ho hadde bestillt ei liknande veske. Ho anbefalte nettbutikken ho hadde kjøpt den fra; Adorama.com . Så eg besøkte nettbutikken opptil fleire gonger, for å drømme og håpe at eg kunne finne noko liknande ein anna plass.... men til slutt måtte eg berre.... Eg måtte berre ha denne lekre veska- for behovet var der kvar gong eg skulle ha med meg fleire objektiv når eg var ute sammen med familien. Og spesielt til vi skal på feire, både no i sommer og når vi skal til Florida, kjem denne veska til å komme til sin rett.

Det fulgte med ei mindre veske, til småting.



Her er kameraet og objektiva mine komt på plass, for å teste ut denne lekre saken. Det er eit lite ekstra rom + at det er plass til å legge ting opp igjen på.

I veskelokket er det plass til småting (til minnekort og batterier.... og også til lypsyl, tyggis, nøkler og andre små ting som man kan komme til trenge).

No gleder eg meg til å fylle den med alle mine små og store nødvendigheter og til å ta den med meg på tur ut i verden :)

Veska er fra jill-e designs.

Kort til dei voksne i barnehagen + eldstejentas invitasjonskort

Frampå kort 1

Mellomstejenta mi har gått sitt siste år i barnehagen, og i den anledning laga vi kort til dei to som jobber på avdelinga hennar.

Frampå kort 2

Jenta mi tegna bildet på baksida. Ho tegna to ganske like tegninger, med seg og den voksne som skulle få kortet.

Inni korta hadde vi dette bildet (uten skygge på ansiktet) og ein lapp som jenta mi hadde skreve "Glad i deg" + navnet til den voksne. Og så skreiv eg litt om tanker eg hadde gjort meg etter eit fint siste år i barnehagen.

Eldstejenta mi laga bursdagsinvitasjonane til bursdagsselskapet sitt sjølv. Ho stempla opp desse fine jentene, fargela dei, klippte dei ut og limte dei på lilla ark. På baksida limte vi invitasjonen som eg hadde skreve ut på pc'en.

15 ting som har gjort dagen min fin

1. Sol og blå himmel (til å begynne med på dagen iallfall)
2. Vere på sommerfest i ungenes barnehage- og ha det koselig med familie og venner.
3. Snakke med venner og kjente (i barnehagen og på butikken).
4. Sjå gullungene mine synge på sommerfesten.
5. Høyre at dei voksne på eldstejentas avdeling blei glade for korta eg laga til dei.
6. Sjå gjennom cd med bilder fra året mellomstejenta har hatt i barnehagen.
7. Sjå gjennom perm og tegninger som eldstejenta hadde med seg fra skulen, og mellomste hadde med seg fra barnehagen.
8. Sjå ungene mine leike og ha det kjekt sammen med vennane sine.
9. Få noko til å virke på dataen, som eg strevde lenge med (liker ikkje å gi meg før eg får til ting, men tida var begynt å bli knapp så eg vart veldig glad då eg såvidt rakk å få bukt med "problemet".
10. Spelte eit nytt spel med jentene mine.
11. Bli spurt om å vere med på jentetur.
12. Å vere bedt på vennefest.
13. Synge god-natt sang til ungene mine.
14. Få klem og kos av mine små og sjå gleden som sprer seg i ansiktet deira... ganske ofte faktisk.
15. Fargerike muffins (som eg hadde med på sommerfesten)

Dette var ei liste med nokre av tinga som har gjort meg glad i dag. Det er lett å gløyme kva som gjer ein glad og dei små tinga som gjer livet godt å leve... ein burde lage sånne lister OFTE.
Kom på ein ting til: veldig kjekt å få fotografbildene som ungene mine tok i barnehagen! Eg tok søskenbilde (alle tre) + portrett av dei to som går i barnehagen kvar for seg + gruppebilder -> og eg blei fornøgd med alle! Det er ikkje dårlig ;)

Hannah Montana bursdag

Eldstejenta hadde bursdagsselskap sammen med veninnene sine på mandag, og då var det med Hannah Montana som tema. Ho valgte ikkje tema sjølv, men sidan Hannah Montana er blitt meir og meir populært i heimen siste månedane så tenkte eg at ho ville sette pris på å ha Hannah Montana ting i selskapet sitt. Det begynte med at eg fann fat, glas og servietter på Nille. Og då eg leita på ebay etter småting til å ha i godteposene til dei to selskapa vi skulle ha, så var det jo kjekt å komme over litt dill og dall som passa til dette temaet.


Eg dekka på bordet før jentene kom fra skulen. På menyen var det hamburgere og salat- så før selskapet begynte brukte eg ei stund på å steike opp masse hamburger-karbonader og lage salat. Men koselig å bruke tid på å forberede eldstejentas store dag.



Ei av jentene lurte på om jenta mi var veldig glad i Hannah Montana, og eg sa ja... det var ho og kanskje mammaen hennar også var det :) Eg liker iallfall ting og tang med ulike barnefigurer på, og synest det er kjekt å stelle istand sånne ting.




Lyset vi hadde på sjokoladekaka. Og heller ikkje i dette selskapet blei det ete noko særlig av sjokoladekaka. Men muffinsene derimot blei veldig godt mottatt. Det har jo litt med at dei hadde ete seg gode og mette på hamburgere, og då er det ikkje så mykje plass igjen i små mager.

Mellom middagen og kakene hadde vi ei lita singstar-pause. Egentlig hadde eg tenkt at dei kanskje ville spele vanlige spel eller vere på rommet til eldstejenta - dei var store nok til å organisere sånt sjølv så eg hadde lagt ut nokre spennande spel på eit bord. Men allerede under middagen avtalte jentene seg imellom at dei skulle synge singstar... og då blei det sånn. Nokre hoppa litt på trampolina, og eit par jenter leika med Barbie- men det gjekk mest i ABBA-singstar.

Litt etter kakene var det tid for godteposer, og eldstejenta hadde lyst til å fiske godteposer i år. Derfor stillte mannen seg under verandaen vår for å hekte posene på fiskestanga... og det var ikkje berre godteposer som blei kom på kroken! Innimellom godteposene kom det også ein gammal sko, øydelagte hørselvern, ei vannkanne og eit hjorte-horn- noko som skapte ekstra latter i jentegjengen.

I godteposene hadde vi sommerfugl-tatoveringer, mini-marrakas (bilde i eit tidligare innlegg), fruktkarameller, sure snope-bånd (veit ikkje heilt kva dei heiter), sjokolade-gullmynter og kvar sin Hannah Montana-penn:

Her er litt av Hannah Montana-tinga som eg kjøpte på ebay. Muffins-pynt, lys, muffins-former, blyanter (til ein seinare bursdag), Hannah Montana- smykke (til jenta mi på bursdagen.. kanskje) og Hannah Montana-hoppetau :)

Selskapet varte i litt over 2 timer. I fjor var det meir enn nok tid, men i år hadde det ikkje gjort noko om det hadde holdt på lenger- men sånt veit ein aldri på forhånd.

Dette innlegget er med i månedens tema, Bare Barnemat og også Barnebursdag, hos Foreldremanualen.