Man kan vel ikkje akkurat kalle den kalde perioden i desember for ei istid, men det var jo kaldt, og is og spesielt frost la seg på det meste som var å finne utendørs. Eg kan ikkje hugse sist det var snø og kulde så lenge, men i fjor hadde vi to perioder med dette. Ein på begynnelsen av året, og ein på slutten. Så då kan jo også våre barn kanskje tenke tilbake på barndommen sin når dei blir eldre, og tenke at det var mykje snø og kulde då dei var små...
Eg synest det er fascinerende å sjå korleis frosten legg seg overalt. Snø hadde lagt seg på plassane der den dala ned, men frosten legg seg inn i alle krinkelkroker uten å tenke på vinkler og posisjon.
Fuglen på dørkransen vår kunne man knapt sjå
Minstemanns trillebår slapp heller ikkje unna, der også håndtaka blei dekka av den kvite frosten.
Og all denne frosten består egentlig av tusenvis, og kanskje millionvis, av små og unike frostkrystaller.
*Nydelig*
Ja istid synes jeg var et dekkende ord for denne vinteren. Det har jo vært utrolig kaldt til tider:/
SvarSlettTrøsten er jo at solen er snudd, så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet og vente på varmen;)
Ha en nydelig torsdag♥