Det er herlig på stølen

I forrige veke var familien på årets første stølstur sammen. Vi måtte gå gjennom beitet på veien, men dyra var raske å flytte seg når vi kom nærmare.

Når alle er med så har vi nokre faste plasser der vi stopper for å ta oss ei lita pause.

Det er for det meste oppoverbakker

Men heldigvis nokre flater innimellom

Utsikten blir bedre og bedre di høgare opp vi kjem

Endelig  ved målet

Man må hugse på å skrive seg opp i boka. I år klarte minstejenta å skrive sitt eige navn.

Vi liker å spele, og minstejenta var klar nesten før eg var komt inn døra.

Ungene liker å finne fram den gamle radioen, sette batteria i og leite etter ein passende radiokanal vi kan høyre på.

Flagget blir også satt ut

Det å vere på stølen gir ro i sjelen

Eit måltid på stølen handler om meir enn berre maten. Det å gjere noko sammen, på denne fredfulle plassen...og så smaker jo maten ekstra godt når man er her, sjølv om den er er ganske enkel.

Eg liker å ta bilder av ungene når dei gjer noko sammen. Dei er nokre av dei mest verdifulle bildene i familiealbuma, og viser dei i etterkant at dei også har det kjekt ilag (sjølv om dei nokre gonger er irriterte på kvarandre). 

Stølen er ein fin plass å vere

På veg ned att måtte vi  leike litt i snøen

Eldstejenta (som er den raskeste av oss) bruker 35 minutt på å gå/springe opp hit, mens vi bruker litt meir enn 1,5 time når vi går alle ilag. I år klarte minstejenta å gå heile veien. Det var litt tungt innimellom, men ho klarte det- så det var jo kjempebra :)

I fjor tok vi konfirmasjonsbildene til eldstejenta på stølen, dei kan du sjå her: Konfirmasjonsbilder